{"id":4640,"date":"2026-06-11T10:22:01","date_gmt":"2026-06-11T10:22:01","guid":{"rendered":"https:\/\/sotpost.com\/?p=4640"},"modified":"2026-06-11T10:22:03","modified_gmt":"2026-06-11T10:22:03","slug":"alarmi-i-shkencetareve-bota-po-i-afrohet-kufirit-kritik-te-ngrohjes-globale-energjia-e-tokes-po-cekuilibrohet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/sotpost.com\/?p=4640","title":{"rendered":"Alarmi i shkenc\u00ebtar\u00ebve: Bota po i afrohet kufirit kritik t\u00eb ngrohjes globale, energjia e Tok\u00ebs po \u00e7ekuilibrohet"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Planeti po i afrohet me shpejt\u00ebsi pragut kritik t\u00eb ngrohjes globale prej 1.5 grad\u00eb Celsius, nd\u00ebrsa emetimet e gazrave serr\u00eb vazhdojn\u00eb t\u00eb rriten n\u00eb nivele rekord. Ky \u00ebsht\u00eb p\u00ebrfundimi i raportit m\u00eb t\u00eb fundit t\u00eb Treguesve t\u00eb Ndryshimeve Klimatike Globale (IGCC), i publikuar nga nj\u00eb grup prej m\u00eb shum\u00eb se 70 shkenc\u00ebtar\u00ebsh nga 17 vende t\u00eb bot\u00ebs.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sipas studimit, ngrohja e shkaktuar nga aktiviteti njer\u00ebzor ka arritur n\u00eb 1.37 grad\u00eb Celsius mbi nivelet para-industriale dhe, n\u00ebse emetimet vazhdojn\u00eb me ritmet aktuale, kufiri prej 1.5 grad\u00ebsh i p\u00ebrcaktuar nga Marr\u00ebveshja e Parisit mund t\u00eb tejkalohet rreth vitit 2030.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Shkenc\u00ebtar\u00ebt paralajm\u00ebrojn\u00eb se \u201cbuxheti global i karbonit\u201d \u2013 sasia e dioksidit t\u00eb karbonit q\u00eb mund t\u00eb emetohet ende pa kaluar pragun 1.5\u00b0C \u2013 \u00ebsht\u00eb reduktuar n\u00eb vet\u00ebm 130 miliard\u00eb ton CO2. Me nivelet aktuale t\u00eb ndotjes, kjo rezerv\u00eb pritet t\u00eb shteroj\u00eb brenda rreth tre vitesh.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Raporti tregon se emetimet globale t\u00eb gazeve serr\u00eb arrit\u00ebn nj\u00eb rekord prej 56.8 miliard\u00eb ton\u00ebsh ekuivalent CO2 gjat\u00eb vitit 2024, t\u00eb nxitura kryesisht nga p\u00ebrdorimi i l\u00ebnd\u00ebve djeg\u00ebse fosile. N\u00eb t\u00eb nj\u00ebjt\u00ebn koh\u00eb, p\u00ebrqendrimi i dioksidit t\u00eb karbonit n\u00eb atmosfer\u00eb ka arritur n\u00eb 425.6 pjes\u00eb p\u00ebr milion, niveli m\u00eb i lart\u00eb i regjistruar ndonj\u00ebher\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ekspert\u00ebt theksojn\u00eb se planeti po grumbullon nxeht\u00ebsi m\u00eb shpejt se kurr\u00eb m\u00eb par\u00eb. \u00c7ekuilibri energjetik i Tok\u00ebs \u2013 diferenca midis energjis\u00eb q\u00eb hyn nga Dielli dhe asaj q\u00eb largohet nga planeti \u2013 \u00ebsht\u00eb m\u00eb shum\u00eb se dyfishuar n\u00eb dekadat e fundit, duke p\u00ebrshpejtuar ngrohjen e oqeaneve, shkrirjen e akullnajave dhe rritjen e nivelit t\u00eb deteve.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nj\u00eb tjet\u00ebr tregues shqet\u00ebsues \u00ebsht\u00eb rritja e temperatur\u00ebs s\u00eb oqeaneve. Niveli mesatar global i detit ka arritur nj\u00eb rekord t\u00eb ri n\u00eb vitin 2025, me nj\u00eb rritje prej 23 centimetrash krahasuar me fillimin e shekullit XX. Nd\u00ebrkoh\u00eb, val\u00ebt e t\u00eb nxehtit detar jan\u00eb trefishuar krahasuar me vitet 1990, duke d\u00ebmtuar ekosistemet detare dhe rezervat e peshkut.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Raporti evidenton se pothuajse e gjith\u00eb ngrohja e dekad\u00ebs s\u00eb fundit lidhet drejtp\u00ebrdrejt me aktivitetin njer\u00ebzor. Shkenc\u00ebtar\u00ebt paralajm\u00ebrojn\u00eb se ndikimet e kriz\u00ebs klimatike tashm\u00eb po ndihen n\u00eb mbar\u00eb bot\u00ebn dhe do t\u00eb intensifikohen n\u00ebse nuk merren masa t\u00eb menj\u00ebhershme p\u00ebr uljen e emetimeve.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Planeti po i afrohet me shpejt\u00ebsi pragut kritik t\u00eb ngrohjes globale prej 1.5 grad\u00eb Celsius, nd\u00ebrsa emetimet e&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4641,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"h5ap_radio_sources":[],"footnotes":""},"categories":[148,153],"tags":[],"class_list":["post-4640","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-lajme","category-magazina","cs-entry","cs-video-wrap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4640","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4640"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4640\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4642,"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4640\/revisions\/4642"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4641"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4640"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4640"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/sotpost.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4640"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}